På jobben min er det finanskrise. Noe som er helt ok for min del, fordi da får jeg ferie.
Iallefall, jeg har besluttet meg for å reise. Reiseruten er som følger: Kristiansand for å ta båten til danmark, for å kjøre med mamz og papz til Kroatia, fra kroatia til italia, fra italia tog i sikk-sakk gjennom søreuropa til jeg når munchen, fra munchen til berlin og fra berlin til københavn. Også derfra og hjem.
Det høres jo innmari lett ut når jeg sier det slik. Men så har det seg sånn at mellom alle stoppene må man se, føle og oppleve noe. Vet ikke helt hva som menes. Som nordmann er mitt mål alltid å komme fra A til B. Som i startsted A og sluttsted B. Som her vil være henholdsvis, vel. Hjemme. Og hjemme igjen. Men nok matte for idag. Det viste seg at det kan være greit å stoppe innimellom. Og her kom mitt problem. ..jeg har ikke orket å lage håndfaste avtaler med de jeg vil møte. Haha.
God ferie.
20. juli 2009
1. juli 2009
Sol og varme
Endelig kom sommeren til Oslo. Den kom litt for mye. Jeg sliter med søvnmangel og er nok mer dehydrert enn jeg er fuktig. ...For å si det sånn. Men jeg går på betakaroten og innbiller meg at jeg er brunere enn jeg pleier. Egentlig skyldes vel brunfargen at jeg har fått masse fri fra jobb, og bruker tiden aktivt...UTENDØRS. Noe å tenke på om du leser dette? (ja, jeg vet jeg skriver nå, og det er formiddag, men saaant)
Har uansett fått masse fri fra jobb. Mens alle mine kollegaer tenkte, oh crap vi er for mange på jobb, så tenkte jeg; heeeei, ferie!! Så jeg dro først til bergen, noen dager før planen. Etterpå fikk jeg mer fri. Så nå skal jeg joine mine kjære foreldre i Kroatia, og kjøre tog gjennom europa. All by my self. Gleder meg faktisk villt!!!
Nå skal jeg ta med meg Stine og stikke på Oslo Live for å se på Klaxons og tomanydjs. ...Mens andre derimot jobber (uten å nevne navn!!). Oslo er ikke så verst after all.
Har uansett fått masse fri fra jobb. Mens alle mine kollegaer tenkte, oh crap vi er for mange på jobb, så tenkte jeg; heeeei, ferie!! Så jeg dro først til bergen, noen dager før planen. Etterpå fikk jeg mer fri. Så nå skal jeg joine mine kjære foreldre i Kroatia, og kjøre tog gjennom europa. All by my self. Gleder meg faktisk villt!!!
Nå skal jeg ta med meg Stine og stikke på Oslo Live for å se på Klaxons og tomanydjs. ...Mens andre derimot jobber (uten å nevne navn!!). Oslo er ikke så verst after all.
17. juni 2009
Om å ta en snarvisit til Kina fordi Tine ikke kan blogge og jeg lurer på hva hun gjør.
Jeg dro til Kina. Som om jeg ikke hadde vært der før. Bakgrunnen var mest at Tine mente at kina hadde stengt for blogging. Med en tanke i hodet(KRISE!!) bestemte jeg for å reise østover, for å oppleve landet som oppfant forurensing(mistenker jeg) på sommerstid.
Det gikk smertefritt. Helt til jeg landet i Kina og ble utpekt som swineflu-bærer av kineserne etter å ha gått gjennom varmemålerne med 0,4 for mye i feber. Det med feber fant jeg ut etterpå, da jeg satt på isolat sammen med masse andre folk. Det viste seg at jeg var eneste som kom fra et område hvor det var påvist svineinfluensa. Jeg ble holdt igjen. Jeg hadde i tilleg 0,4 i feber. Faren var der, og den var stor. Klokken var 06.45 lokaltid, og Tine var dritings (Tine er kun nevnt på bakgrunn av requests). Med andre ord. Jeg satt på et rom som så like dodgy ut som de folka som ikke får komme inn i Australia i den der serien på tvnorge, og ingen Tine til å holde meg i hånden. Etter å ha fyllt ut noen helsepapirer på kinesisk, slapp jeg endelig inn i Kina.
Tine møtte meg, som nevnt tidligere; full. Så vi gikk hjem for å sove. Huin sov ut rusen, jeg sov ut swinefluen. Da vi våknet friske og raske i femtiden hadde vi så vidt tid til å samle oss før vi skulle på konsert. Tine har en beundrer fra litt overalt i verden, men mest Sør-Afrika, tiltross for britisk pass. Men det er ikke så relevant. Han skulle synge. Sammen med en svenske. Konserten var så som så, en gjennomsnittlig UKM opptreden. ...Etter konserten var jeg for full til å si noe stygt, og roste ham opp i skyene som den fantastiske UKM dommeren jeg ville vært. Tine hadde ikke peiling på musikk, men synes det var fint å ha opplevd det hele.
Tine har lært seg det viktigste ved å bo i kina; HVOR og NÅR det er ladies night på utestedene i Beijing. Ladies night er ikke som i Norge, hvor jentene kanskje kommer gratis inn på et råttent utested, hvor de siden blir omkringet av stinkende somaliere(OHSNAP!), men derimot et utested hvor jenter drikker gratis fram til et satt tidspunkt. Og Tine vet hvordan dette tilbudet utnyttes. Så jeg og Tine valgte å styrte drinker i baren, jo kortere vei til drikken = fullere jenter. Og vi har jo en norsk drikkekultur å ivareta, og presentere for bekjente fra rundtomkring i verden. Som foreksempel de som er født i Storbritania og oppvokst i Sør-Afrika. Kvelden husker ingen av oss særlig av, jeg husker litt mer enn Tine. Og det tror jeg Tine er glad for. Jeg husker at Tine pleide å falle av scenen når hun danset, og at vi andre stod på scenen og så mens hun lå der nede. Flott syn. I know! Burde tatt bilder. I know! Iallefall, i et av fallene eller på et annet tidspunkt mister Tine vesken sin. Uten vesken...har vi ikke husnøkkel! Når jeg endelig klarer å finne veien hjem, har jeg brukt 300 i taxipenger(og mcdonalds? maten glemte jeg i bilen). To fulle jenter, ingen husnøkkel? Vel, da bar det rett inn til meksikaneren i kjelleren til Tine. Just for your information; Han åpnet døren iført kun et håndkle. Dette kunne blitt en fin pornofilm. Men vi angrep sengen hans og sov søtt. Morgenen etter var jeg LITT irrteret fordi han satt i samme rom som oss og chattet på msn, mens jeg forsøkte å sove. Men jeg prøver å la det passere. Vi fikk jo tross alt sengen hans. Og jeg koste meg i stjerneformasjon.
Lørdagen vandret vi sjeleløst rundt i de rikere delene av Beijing, kalt The Village. Walking in shame opplevde vi affordable art og nøt panini i godt lag. Hverandres.
Dagene gikk, og jeg glemmer detaljer. Men en dag kom også Tina inn i bildet. Hun skulle på to måneders reise rundt i asia, og første stoppested var Beijing. Og meg. Og litt Tine. Vi startet dagen med å spise middag til 5,5 quai på skolen til Tine, og koste oss i parken. Det var ikke så verst. Tine er veldig mye på skolen. Hun har eksamen snart. Og med tanke på alkoholkonsumet hennes, så forstår jeg at hun har mye å ta igjen.
hei! Blacksheep har laget en egen utgave av no milk today? Wow.
Dagen etter dro vi på restaurant med svensken, sør-afrikaner'n, hanne-best(aka Ikea-piken?håper da det?For Hanne sykler til Ikea) og noen andre mennesker, men de er ikke så relevante for handlingen. Eller jo, Mr. Equador. Vi valgte oss en liten gaterestaurant som var blitt stengt ned av politiet(uvisst hvorfor?) hvor vi koste oss med kalvetunge og andre delikatesser. Det var godt og det ble spist med pinner. Vi drakk halvlitere til 4 quai og etterhvert ble det tynnet ut i rekkene. Tilslutt satt jeg, Tina, Tine og Equador tilbake. Så gikk Tine og Equador på do samtidig. ...Ingen kom tilbake. Jeg og Tina dro hjem fordi vi ikke klarte å kommunisere med de kinesiske ansatte på den stengte restauranten.
Oh, glemte forresten å legge til at inni her en dag holdt jeg på å dø mens jeg spiste hotpot, fikk noe sterkt i vrangen. Tine var så opptatt med ...vel egentlig ingenting? Og ignorerte at jeg satt ved siden av henne og nesten døde. Men sør-amerikaner'n, Tine's beundrer kom til unnsetning med medlidenhet. Ingen døde, og jeg er ikke redd sterk mat. Men traumatisk der og da.
Stortsett hang Tine på skolen, mens jeg og Tina opplevde Kina som en og annen japansk turist. Vi tok bilder av oss, av ting vi har sett på tv, pandaer og gamle damer som ville holde oss i hendene mens vi tok bilde sammen med henne.
Kort fortalt; Dette var det vi gjorde. Jeg er ikke into småhistorier. Jeg liker helheten. Siste kvelden min i Beijing dro vi på fylla og var oppe til klokken var vel, husker ikke, men det var lyst ute. Og jeg dro på flyplassen med fire paracet i magen, og en voksende angst for å fly. Alt gikk helt fint, helt til flyet mitt lettet. Da innså jeg at flyet mitt så ut som et fraktefly som ikke engang var pent nok til å være med i LOST og turbulensen gjorde hvemsomhelst sjøsyk. Dårlig som jeg var i utgangspunktet fikk jeg så vidt ymtet frampå til min tyske setekompis at jeg hadde flyskrekk, før jeg spydde opp på teppet i fanget mitt og på den stakkers tyskeren. I nesten en halvtime gulpet jeg og stod i til flyvertinnen endelig kunne reise seg opp og rydde etter meg. :) Tyskeren tok det fint. Vi pratet om hans arbeid med mobilrelaterte ting i asia, og mitt besøk i kina og han fortalte meg hvor Ytre Mongolia lå. Dette tok IKKE rundt 9 timer, så størsteparten av flyturen var ganske pinlig. Men heldigvis viste de High School Musical 3.
Det gikk smertefritt. Helt til jeg landet i Kina og ble utpekt som swineflu-bærer av kineserne etter å ha gått gjennom varmemålerne med 0,4 for mye i feber. Det med feber fant jeg ut etterpå, da jeg satt på isolat sammen med masse andre folk. Det viste seg at jeg var eneste som kom fra et område hvor det var påvist svineinfluensa. Jeg ble holdt igjen. Jeg hadde i tilleg 0,4 i feber. Faren var der, og den var stor. Klokken var 06.45 lokaltid, og Tine var dritings (Tine er kun nevnt på bakgrunn av requests). Med andre ord. Jeg satt på et rom som så like dodgy ut som de folka som ikke får komme inn i Australia i den der serien på tvnorge, og ingen Tine til å holde meg i hånden. Etter å ha fyllt ut noen helsepapirer på kinesisk, slapp jeg endelig inn i Kina.
Tine møtte meg, som nevnt tidligere; full. Så vi gikk hjem for å sove. Huin sov ut rusen, jeg sov ut swinefluen. Da vi våknet friske og raske i femtiden hadde vi så vidt tid til å samle oss før vi skulle på konsert. Tine har en beundrer fra litt overalt i verden, men mest Sør-Afrika, tiltross for britisk pass. Men det er ikke så relevant. Han skulle synge. Sammen med en svenske. Konserten var så som så, en gjennomsnittlig UKM opptreden. ...Etter konserten var jeg for full til å si noe stygt, og roste ham opp i skyene som den fantastiske UKM dommeren jeg ville vært. Tine hadde ikke peiling på musikk, men synes det var fint å ha opplevd det hele.
Tine har lært seg det viktigste ved å bo i kina; HVOR og NÅR det er ladies night på utestedene i Beijing. Ladies night er ikke som i Norge, hvor jentene kanskje kommer gratis inn på et råttent utested, hvor de siden blir omkringet av stinkende somaliere(OHSNAP!), men derimot et utested hvor jenter drikker gratis fram til et satt tidspunkt. Og Tine vet hvordan dette tilbudet utnyttes. Så jeg og Tine valgte å styrte drinker i baren, jo kortere vei til drikken = fullere jenter. Og vi har jo en norsk drikkekultur å ivareta, og presentere for bekjente fra rundtomkring i verden. Som foreksempel de som er født i Storbritania og oppvokst i Sør-Afrika. Kvelden husker ingen av oss særlig av, jeg husker litt mer enn Tine. Og det tror jeg Tine er glad for. Jeg husker at Tine pleide å falle av scenen når hun danset, og at vi andre stod på scenen og så mens hun lå der nede. Flott syn. I know! Burde tatt bilder. I know! Iallefall, i et av fallene eller på et annet tidspunkt mister Tine vesken sin. Uten vesken...har vi ikke husnøkkel! Når jeg endelig klarer å finne veien hjem, har jeg brukt 300 i taxipenger(og mcdonalds? maten glemte jeg i bilen). To fulle jenter, ingen husnøkkel? Vel, da bar det rett inn til meksikaneren i kjelleren til Tine. Just for your information; Han åpnet døren iført kun et håndkle. Dette kunne blitt en fin pornofilm. Men vi angrep sengen hans og sov søtt. Morgenen etter var jeg LITT irrteret fordi han satt i samme rom som oss og chattet på msn, mens jeg forsøkte å sove. Men jeg prøver å la det passere. Vi fikk jo tross alt sengen hans. Og jeg koste meg i stjerneformasjon.
Lørdagen vandret vi sjeleløst rundt i de rikere delene av Beijing, kalt The Village. Walking in shame opplevde vi affordable art og nøt panini i godt lag. Hverandres.
Dagene gikk, og jeg glemmer detaljer. Men en dag kom også Tina inn i bildet. Hun skulle på to måneders reise rundt i asia, og første stoppested var Beijing. Og meg. Og litt Tine. Vi startet dagen med å spise middag til 5,5 quai på skolen til Tine, og koste oss i parken. Det var ikke så verst. Tine er veldig mye på skolen. Hun har eksamen snart. Og med tanke på alkoholkonsumet hennes, så forstår jeg at hun har mye å ta igjen.
hei! Blacksheep har laget en egen utgave av no milk today? Wow.
Dagen etter dro vi på restaurant med svensken, sør-afrikaner'n, hanne-best(aka Ikea-piken?håper da det?For Hanne sykler til Ikea) og noen andre mennesker, men de er ikke så relevante for handlingen. Eller jo, Mr. Equador. Vi valgte oss en liten gaterestaurant som var blitt stengt ned av politiet(uvisst hvorfor?) hvor vi koste oss med kalvetunge og andre delikatesser. Det var godt og det ble spist med pinner. Vi drakk halvlitere til 4 quai og etterhvert ble det tynnet ut i rekkene. Tilslutt satt jeg, Tina, Tine og Equador tilbake. Så gikk Tine og Equador på do samtidig. ...Ingen kom tilbake. Jeg og Tina dro hjem fordi vi ikke klarte å kommunisere med de kinesiske ansatte på den stengte restauranten.
Oh, glemte forresten å legge til at inni her en dag holdt jeg på å dø mens jeg spiste hotpot, fikk noe sterkt i vrangen. Tine var så opptatt med ...vel egentlig ingenting? Og ignorerte at jeg satt ved siden av henne og nesten døde. Men sør-amerikaner'n, Tine's beundrer kom til unnsetning med medlidenhet. Ingen døde, og jeg er ikke redd sterk mat. Men traumatisk der og da.
Stortsett hang Tine på skolen, mens jeg og Tina opplevde Kina som en og annen japansk turist. Vi tok bilder av oss, av ting vi har sett på tv, pandaer og gamle damer som ville holde oss i hendene mens vi tok bilde sammen med henne.
Kort fortalt; Dette var det vi gjorde. Jeg er ikke into småhistorier. Jeg liker helheten. Siste kvelden min i Beijing dro vi på fylla og var oppe til klokken var vel, husker ikke, men det var lyst ute. Og jeg dro på flyplassen med fire paracet i magen, og en voksende angst for å fly. Alt gikk helt fint, helt til flyet mitt lettet. Da innså jeg at flyet mitt så ut som et fraktefly som ikke engang var pent nok til å være med i LOST og turbulensen gjorde hvemsomhelst sjøsyk. Dårlig som jeg var i utgangspunktet fikk jeg så vidt ymtet frampå til min tyske setekompis at jeg hadde flyskrekk, før jeg spydde opp på teppet i fanget mitt og på den stakkers tyskeren. I nesten en halvtime gulpet jeg og stod i til flyvertinnen endelig kunne reise seg opp og rydde etter meg. :) Tyskeren tok det fint. Vi pratet om hans arbeid med mobilrelaterte ting i asia, og mitt besøk i kina og han fortalte meg hvor Ytre Mongolia lå. Dette tok IKKE rundt 9 timer, så størsteparten av flyturen var ganske pinlig. Men heldigvis viste de High School Musical 3.
14. juni 2009
Oh. Søndagblues
Det er søndag. Ukens eneste fridag. Jeg vet ikke helt hva jeg forventet ut av akkurat denne søndagen. Men for å si det sånn, om forhåpningene mine var lave, så er de nådd. Veldig lave, that be. Våknet rundt 13.00. Allerede da innså jeg at dagen var ødelagt. Og vurderte litt å aldri stå opp. Jeg sitter ennå i sengen, så vi kan jo si at at tanken førte til handling. Men iallefall. Hva bedre er det å foreta seg? Jeg er jo viggovenneløs.
På finværsdager som dette savner jeg Bergen mest.
Tenkte jeg kunne fortelle litt om hva jeg har gjort de siste ukene. Siden jeg ikke har skrevet om livet mitt, dag etter dag.
1. Jeg har fullført alle eksamene mine.
Dette gikk ikke smertefritt, mye frustrasjon og alkohol for å døyve smertene. Jeg har fått tilbake karakterene fra 2 av eksamene, og begge fikk jeg B på. Jeg er ikke så dum som andre, og innimellom meg selv skal hadet til. Men jeg kan liksom ikke helt være fornøyd ennå. De eksamene som er igjen er de jeg gruer meg mest til å se karakteren på. Men det får heller være. Å være ferdig med andre klasse, betyr også at jeg bare er 12 måneder i fra å forlate Oslo. TAKK OG LOV!
2. Jeg har vært i Beijing.
Det regnet den dagen jeg kom til Beijing. Etter det ble det bare bedre. Jeg vil forresten bare NEVNE at mobilen min var mer aktiv i Kina enn den siste måneden i Oslo. ..Jeg sier ikke at jeg ikke har venner...De tar bare ikke kontakt. Iallefall, koste meg masse, spise kalvetunge eller noe, det smakte godt og Oslo gjør meg nedfor. Noe jeg oppdaget da jeg kom hjem og hadde snakket om Kina i en uke og det ikke var mer å snakke om.
3. Jeg jobber fulltid.
Fulltid betyr mandag til lørdag. Det er ok. Er ikke akkurat som at jeg har så mye annet å foreta meg.
4. Eh. Msn fungerer ikke.
Derfor valgte jeg å blogge litt i stedet.
Vet ikke om dette kan kvalifisere til å være et blogginnlegg engang. Jeg er bare frustrert fordi jeg ikke stod opp før klokken 13.00. Etter å ha stått opp mellom 06.00 og 08.00 hele forrige uke. Jeg er forbanna faktisk. Den ene dagen jeg kan bruke på meg selv. Den velger jeg å sove bort. Jeg er ikke engang så glad i søvn.
På finværsdager som dette savner jeg Bergen mest.
Tenkte jeg kunne fortelle litt om hva jeg har gjort de siste ukene. Siden jeg ikke har skrevet om livet mitt, dag etter dag.
1. Jeg har fullført alle eksamene mine.
Dette gikk ikke smertefritt, mye frustrasjon og alkohol for å døyve smertene. Jeg har fått tilbake karakterene fra 2 av eksamene, og begge fikk jeg B på. Jeg er ikke så dum som andre, og innimellom meg selv skal hadet til. Men jeg kan liksom ikke helt være fornøyd ennå. De eksamene som er igjen er de jeg gruer meg mest til å se karakteren på. Men det får heller være. Å være ferdig med andre klasse, betyr også at jeg bare er 12 måneder i fra å forlate Oslo. TAKK OG LOV!
2. Jeg har vært i Beijing.
Det regnet den dagen jeg kom til Beijing. Etter det ble det bare bedre. Jeg vil forresten bare NEVNE at mobilen min var mer aktiv i Kina enn den siste måneden i Oslo. ..Jeg sier ikke at jeg ikke har venner...De tar bare ikke kontakt. Iallefall, koste meg masse, spise kalvetunge eller noe, det smakte godt og Oslo gjør meg nedfor. Noe jeg oppdaget da jeg kom hjem og hadde snakket om Kina i en uke og det ikke var mer å snakke om.
3. Jeg jobber fulltid.
Fulltid betyr mandag til lørdag. Det er ok. Er ikke akkurat som at jeg har så mye annet å foreta meg.
4. Eh. Msn fungerer ikke.
Derfor valgte jeg å blogge litt i stedet.
Vet ikke om dette kan kvalifisere til å være et blogginnlegg engang. Jeg er bare frustrert fordi jeg ikke stod opp før klokken 13.00. Etter å ha stått opp mellom 06.00 og 08.00 hele forrige uke. Jeg er forbanna faktisk. Den ene dagen jeg kan bruke på meg selv. Den velger jeg å sove bort. Jeg er ikke engang så glad i søvn.
19. mai 2009
L'art pour l'art
Ikke overraskende sitter jeg her, midt på natten for å skrive oppgave. Jeg kunne ha skrevet den mens det ennå var lyst. Men jeg valgte å sove 4 timer etter jobb, for å så se på tv etterpå. Hvorfor ikke? (tenkte jeg DA) Nå, derimot kjenner jeg alle ekle følelser på en og samme gang. Jeg kommer aldri til å bli ferdig med oppgaven. Jeg kommer aldri til å få lest på neste eksamen. Jeg er stresset. Og velger å skrive blogg istedet. Good going!
Iallefall. Startet dagen med å våkne for sent. Ikke nok med det, jeg hadde mareritt i natt. Worst case scenario, mildt sagt. Andre mennesker drømmer om monstre og folk som dreper dem. Mitt verste mareritt, er å oppdage en graviditet for sent til abort. Og det gjorde jeg i natt. Hele livet mitt ble snudd på hodet, og falt i grus. Og å ringe hjem til mamma for å fortelle hvor håpløs datteren hennes var, som nå skulle ha baby om bare usle seks måneder..Ugh. Jeg blir kvalm bare av tanken. Ikke nok med at jeg var gravid, jeg var heller ikke ferdigm ed utdannelsen min, pappaen til ungen var en jeg aller helst ikke ville forholde meg til resten av livet og jeg følte heller ikke at jeg var ferdig med utdannelsen min.
Så vi kan si at dagen startet dårlig. Og en dårlig start på dagen? Tja, dominoeffekt. Jævla drittdag.
Iallefall. Startet dagen med å våkne for sent. Ikke nok med det, jeg hadde mareritt i natt. Worst case scenario, mildt sagt. Andre mennesker drømmer om monstre og folk som dreper dem. Mitt verste mareritt, er å oppdage en graviditet for sent til abort. Og det gjorde jeg i natt. Hele livet mitt ble snudd på hodet, og falt i grus. Og å ringe hjem til mamma for å fortelle hvor håpløs datteren hennes var, som nå skulle ha baby om bare usle seks måneder..Ugh. Jeg blir kvalm bare av tanken. Ikke nok med at jeg var gravid, jeg var heller ikke ferdigm ed utdannelsen min, pappaen til ungen var en jeg aller helst ikke ville forholde meg til resten av livet og jeg følte heller ikke at jeg var ferdig med utdannelsen min.
Så vi kan si at dagen startet dårlig. Og en dårlig start på dagen? Tja, dominoeffekt. Jævla drittdag.
17. mai 2009
En kjærestedag
17.Mai, også kjent som nasjonaldagen visstnok startet greit. Jeg og Stine drakk sprudlevann med jordbær oppi og spise røkt ørret. Ikke fordi det er best, men fordi Stine ikke har peiling på fisk. Men det spiller ingen rolle. Det smakte fint.
Og sånn gikk dagen. Hele dagen. Jeg måtte drikke for å komme meg gjennom jævelskapen. I tillegg valgte jeg høye hæler. ..Hvordan gjøre en drittdag litt verre? pt.1
Iallefall. Etter mye om og men og fram og tilbake kan jeg konkludere med at 17.Mai er en kjærestedag. Kan være en grunn til at jeg ikke liker 17.Mai. Iallefall. Innså i et svakt øyeblikk at jeg skulle hatt en 17.Mai kjæreste. Helst en i bunad. And just for the day. ..Nesten så jeg tror jeg skal ringe noen jeg har sporadisk kontakt med til uken, bare for å få meg til å føle meg litt bedre. ...Og satse på at de ikke har gått hen og skaffet seg en kjæreste eller noe. ...Hvordan gjøre en drittuke enda litt verre? pt.2
Bill.mrk søker kjæreste til 17.Mai/Melodi Grand Prix 2010
Og sånn gikk dagen. Hele dagen. Jeg måtte drikke for å komme meg gjennom jævelskapen. I tillegg valgte jeg høye hæler. ..Hvordan gjøre en drittdag litt verre? pt.1
Iallefall. Etter mye om og men og fram og tilbake kan jeg konkludere med at 17.Mai er en kjærestedag. Kan være en grunn til at jeg ikke liker 17.Mai. Iallefall. Innså i et svakt øyeblikk at jeg skulle hatt en 17.Mai kjæreste. Helst en i bunad. And just for the day. ..Nesten så jeg tror jeg skal ringe noen jeg har sporadisk kontakt med til uken, bare for å få meg til å føle meg litt bedre. ...Og satse på at de ikke har gått hen og skaffet seg en kjæreste eller noe. ...Hvordan gjøre en drittuke enda litt verre? pt.2
Bill.mrk søker kjæreste til 17.Mai/Melodi Grand Prix 2010
16. mai 2009
I see you baby! (shaking that arse)
Faen. Jeg er så sinnsykt håpløs. Kom over twitter i sted. Som om det var noe nytt, dagbladet har vel frontet twitter bølgen siden januar 2008 i håp om å oppdage nye facebook. Eller noe sånt. Og jeg har hatt bruker der siden 6. Mars. Det er fuckings to måneder. Ni uker! Og jeg har åtte followers. Det er flere enn hva som leser bloggen min, jeg skal kanskje ikke klage helt og holdent. Men iallefall. Oppdagelsen, av at jeg ikke bryr meg om hva de jeg følger på twitter skriver (bortsett fra Are Kalvø, han er morsom), men til gjengjeld tror at folk synes det er hysterisk morsomt ALT jeg skriver. ...Det er mest sannsynlig ikke sant.
Iallefall. Jeg skrev at jeg var håpløs. Jeg tulla. Hva faen?
Over til noe spennende. I det siste har jeg tenkt litt. Jeg har jævli mye tid til det, for jeg sitter bare hjemme. Alene. Og jeg liker å dytte vennene mine vekk. Det føles litt godt. Bort, bort, bort. Også savner jeg dem etterpå, men da føler de seg allerede dyttet bort. Noen tar avstand på egenhånd. Da har de gjort noe dumt. Og jeg tror jeg har en venn nå som har gjort noe dumt. Litt usikker på hvordan jeg håndterer det ennå, så jeg har valgt total ignoranse. Funker fint. Kanskje jeg kan holde det sånn, også tilslutt vil det bli naturlig at vi ikke er venner lengre?
Iallefall. Kom på hvordan jeg mistet min første bestevenn. Hun mente jeg ikke var nok villig til å leke i livet. Som i å spille skuespill, ikke gjøre spikkspenna gærne ting. Jeg var blitt for kul. ..Det er sant. Jeg er kul. Et par uker senere ba jeg henne holde kjeft i en håndverksfagstime. Det var end of story. Vi er forøvrig venner på face per idag. Konklusjon: Facebook er ikke basert på virkelige vennskap.
Fant forresten overskriften på youtube. Jeg lo.
Og selvfølgelig; et bilde av meg selv tatt med webkamera(lært av fjortizzbloggerne):
Kaller bare bildet: jævli dyp og stilig når jeg skriver en tulleoppgave om organisasjoner.
Iallefall. Jeg skrev at jeg var håpløs. Jeg tulla. Hva faen?
Over til noe spennende. I det siste har jeg tenkt litt. Jeg har jævli mye tid til det, for jeg sitter bare hjemme. Alene. Og jeg liker å dytte vennene mine vekk. Det føles litt godt. Bort, bort, bort. Også savner jeg dem etterpå, men da føler de seg allerede dyttet bort. Noen tar avstand på egenhånd. Da har de gjort noe dumt. Og jeg tror jeg har en venn nå som har gjort noe dumt. Litt usikker på hvordan jeg håndterer det ennå, så jeg har valgt total ignoranse. Funker fint. Kanskje jeg kan holde det sånn, også tilslutt vil det bli naturlig at vi ikke er venner lengre?
Iallefall. Kom på hvordan jeg mistet min første bestevenn. Hun mente jeg ikke var nok villig til å leke i livet. Som i å spille skuespill, ikke gjøre spikkspenna gærne ting. Jeg var blitt for kul. ..Det er sant. Jeg er kul. Et par uker senere ba jeg henne holde kjeft i en håndverksfagstime. Det var end of story. Vi er forøvrig venner på face per idag. Konklusjon: Facebook er ikke basert på virkelige vennskap.
Fant forresten overskriften på youtube. Jeg lo.
Og selvfølgelig; et bilde av meg selv tatt med webkamera(lært av fjortizzbloggerne):
Kaller bare bildet: jævli dyp og stilig når jeg skriver en tulleoppgave om organisasjoner.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
